En tanke på julaften

Som sikkert halvparten av alle andre familier i Norge, så spiser også familien Nordvåg riskrem til dessert på julaften. Og som så mange andre, så er mamma en av de som må jobbe på julaften formiddag. Derfor tenkte jeg at jeg skulle være en god datter (back to the days da jeg var “mammas lille solstråle”) og lage i stand riskremen til hun kom hjem litt over tolv. Risdelen var forsåvidt biff. Vi spiste jo grøt i går – med masse rester. Så da var det vel egentlig bare kremen jeg tenkte å piske, og så blande sammen de to (for det er jo faktisk ikke verre enn det når man skal lage riskrem).

Men VENT!!! “Tre nøtter til Askepott” er jo på TV. Og siden mamma og pappa tydeligvis lever i steinalderen, så har de ikke stavmikser. Så da må jeg stå på kjøkkenet og piske krem og gå glipp av den viktigste julaftentradisjonen for å være en god datter. Don´t think so… Eller – jeg kunne jo forsåvidt ha gjort det for hånd da, og slik fått i pose og sekk. HAHAHA! Den var god, du!!!

Men dette fikk meg jo til å tenke; hadde vi faktisk levd i steinalderen (noe jeg med rette egentlig ikke kan si vi gjør – jeg sitter jo tross alt her med pappas MacBook Pro…), så hadde det som synes meg så sinnsykt utenkelig (altså å piske krem for hånd), vært det eneste alternativet. Tenk alle de marengsene og kremtoppene og kakene Marie Antoinette fikk laget til seg – det var uten noen form for elektronisk hjelp… Shizzl to tha dizzl… Vi er late i det tjueførste århundret. Men det gjør ingenting. For vi er tross alt også mer effektiviserte… Slik at man kan se “Tre nøtter til Askepott” i fred, og vite at det trenger ikke ta mer enn ti minutter å piske krem – slik at man kan gjøre det etterpå uten videre konsekvenser. Det betyr jo at jeg ikke får pisket krem FØR mamma kommer hjem, men da kan jeg gjøre det slik at hun får bevitne med egne øyne hvor god en datter jeg er. Win/win… :D

GOD JUL godtfolk!!!

Tidenes mest eklektiske musikal?

Fredagsblogging…

…er tydeligvis noe jeg har begynt med. Rart at jeg bare føler at jeg har noe å si på fredager. Hm. Sånn kan det ikke være. Ukedagene er jo dager de óg. Hvilket får meg til å tenke. Vi driver jo faktisk med ukedagsdiskriminering. Fint for fredagen, som får være den mest poppise dagen som alle elsker. Den kule kisen i klassen, liksom. Men er det ikke trolig da at mandagen kanskje synes det er litt kjipt å hele tiden bli prakket ned på? Det er ingen som liker mandagen. Hadde jeg vært mandag så tror jeg at jeg hadde tatt selvmord for lenge siden. Ikke rart den kalles blå… Og hva med resten av dagene? Lørdager og søndager er litt sånn flinkisdager, og de klarer seg alltid bra. De når kanskje aldri heeeelt opp til fredagens dimensjoner, men de har generelt gullhår i rompa. Tirsdag til torsdag er de assorterte dropsene, som kan være bra. Men av og til ikke. Og stort sett er de forglemmelige. Da kjenner jeg at jeg jo egentlig ikke burde støtte opp under fredagens popularitet. Men det er jo tydelig at jeg gjør det. Så da tenker jeg at jeg kanskje heller – som antydet over – i det minste kan prøve å heve resten av dagene litt opp til fredagens nivå. Gi den litt konkurranse. Ihvertfall skal mandagen løftes. DEN trenger et skikkelig confidence boost!!

Jeg tror forresten at jeg personlig er en søndag. Finfin og grei, men med litt bismak innimellom. Hvilken dag er du?

Det er det jeg har sagt…

…Christian Bale ER Jesus!!! ;-P

Dørmatte? Jeg? Nehei…

Jeg har funnet ut at jeg kan være ganske tøff. Hard. Javisst kan jeg jo også være snill og grei (og har vel forsåvidt også kommet fram til at det nok er det som lønner seg mest i det lange løp…), men når det kommer til litt mer viktige ting – ting som “gjelder” -, så kan jeg være ganske nådeløs på hva jeg mener er rett. Dette vil jo kanskje føre til at enkelte noen ganger får lyst til å kalle meg for byotch eller hespetre, men selv kjenner jeg at jeg er litt glad for at jeg er sånn. Betyr at jeg ikke kommer til å bli noens dørmatte med det første. Og det er jo fint. :)

Øøøø… Hva er det egentlig Shakira HOLDER PÅ MED?!?

Det er mange rundt meg som i det siste har drevet og snakket om den siste musikkvideoen til Shakira (“She Wolf”), og hvor utrolig latterlig den er. “Det ser virkelig ut som om hun ikke kan danse!!” har vært gjengangeren. Men jeg har jo aldri sett den, så jeg har simpelthen tydd til “smile og nikke”-trikset, mens jeg har tenkt at jeg skal få sett den til neste gang, slik at jeg kan få uttalt meg noe om det. Og samtidig har jeg også tenkt – helt bakerst i hodet mitt – at SÅ ille kan det vel ikke være… Helt fram til i går, da jeg leste i magasinet D!, og de valgte å beskrive Shakiras nye danseferdigheter slik:

Her går det i aggressive fremtoninger med arm og skulderbruk, kombinert med sexy yoga og aerobic-trinn. Bena lever også sitt eget liv og spriker til alle kanter i heftige bevegelser. At dama er fleksibel er det ingen tvil om! Men den gamle fansen bør ikke fortvile, for Shakira har ikke fullstendig sviktet sine danserøtter. Magedansen har fremdeles en sentral rolle når hun rocker i vei på scenen. Man kommer jo ingen vei utenom…

“Jøss,” tenkte jeg. “Det virket jo veldig heftig og som en meget merkelig sammensatt dans. Kanskje det ligger noe i det folk har gått rundt og sagt?” Så jeg fant fram videoen på youtube, overværte Shakiras fysiske utskeielser (jeg vil IKKE kalle det dans, ass) med kjeven hengende nedpå gulvet et sted, og må rett og slett si meg enig. Hun ser ut som en idiot. Rett og slett.

Hvis du ikke har sett den; enjoy! :

Tamtaram

Jess, folkens. Jeg tror jeg må legge Dagens QT død. Det er ikke det at jeg ikke elsker fyren, men jeg er blitt ganske lei av trynet hans til nå. Han er jo ikke direkte billedskjønn. Og jeg merker at den “spalten” ble litt sånn unnskyldning til å ikke skrive om andre ting. Og da er det vel ikke så mye vits i å ha en blogg. MEN – jeg sier det heller sånn; om han kommer med noen helt usannsynlig bra gloser, så skal jeg dele dem med dere. Men akkurat nå gidder jeg ikke lete fram mer. La meg heller skrive om andre ting.

Ja, for de som ikke har fått det med dere, så har jeg jo nå begynt å jobbe i en av landets store aviser. Er jo bare sentralbordet da, men endog. Så lenge jeg har et nøkkelkort med både navn og bilde på, så synes jeg det er litt kult… :)

For tidlig oppe en lørdags morgen. Klokka er 08.36

Sorry folkens. Jeg har vært litt for dårlig til å blogge de siste dagene. Har nok blitt litt for opphengt i mine fantastiske nye evner som sosialt vesen. Men altså, når man ikke engang får fiksa “Dagens QT”, DA er man for lite på internett, ass… På tide å skifte prioriteringer, eller hur? Good-bye real life people, hello my lovely Mac! Eller – vi får se hva de har nede på Aftenposten, for der begynner jeg nemlig å jobbe på mandag!! Weeee. Pæng i kassa.

Bedre seint enn aldri. Dagens QT

"If I´ve made it a little easier for artists to work in violence; great! I´ve accomplished something!"

Usammenhengende tanker en søndags morgen.

Jeg hadde min siste dag som møteromskoordinator ved advokatfirmaet på fredag. Og uansett hvilke promper jeg har sagt at jeg synes mange advokater er, så var det med litt vemod at jeg sa farvel. Jeg hadde liksom kommet inn i jobben og blitt vant til tilværelsen. Det var blitt en trygghet i den kan man si. Og dessuten – de som kjenner meg vet jo at det skal mer enn promp til for at jeg skal mistrives…

Men sånn helt seriøst, så har jeg også etterhvert lært at advokater er mennesker de også. Det tar liksom litt brodden vekk når man ser at ungene kommer og besøker dem på kontoret. Det at de skulle vise seg å bli så himla gira av kjeks var jo også utrolig festlig.

Men nå skal jeg altså omfavne tilværelsen som Blindern-student på årntli. Gleder meg litt til det. Det er faktisk utrolig morsomt å lære ting! Men gleder meg ikke fullt så mye til å bli blakk igjen. Jeg skjønner virkelig IKKE hva som har skjedd med meg de siste årene?!? Jeg var SÅ økonomisk da jeg var liten – men NÅ??? Ikke sjangs. Jeg er fullstendig ute av stand til å disponere penger. But but. It´s not only only. Litt skal man jo leve også da.

Til sist vil jeg bare ønske Ole Einar velkommen som første gutt (nesten) på Betelloftet (hvor jeg bor). Det er liksom noe som er så utrolig tilfredsstillende ved det å møte en halvnaken gutt i gangen sånn i otta… :)