Kjendiseri

Jeg stusser litt over en artikkel i dagens Dagbladet, basert på avsnittet av “Trude/” som skal sendes på TV2 i kveld. Adil Khan går nemlig ut mot norske kjendiser og kritiserer mange for måten de har blitt kjent på og mener at det er for lett å bli kjendis. Han synes det er synd at det for en del bare er å operere silikon inn i puppene, bli kjærest med en annen kjendis, ha et kjent etternavn eller stille opp i et realityprogram, og så vips, så er de kjente og får ting servert på sølvfat. Han mener at dette kan gå på bekostning av mennesker som virkelig har talent og jobber hardt for å komme opp og fram i den grenen av bransjen de ønsker å gjøre sitt virke.

Det er ikke selve uttalelsene jeg stusser over, for de som har lest bloggen min med jevne mellomrom vil jo vite at jeg faktisk er svært enig i disse. Men jeg lurer heller på om de kommer fra riktige kjeften. For hadde det seg ikke slik at Adil selv ble kjendis etter å ha vært med i “Dansefeber”? Jo. Og jeg sier ikke at han har hvilt på laurbærene av den suksessen, for jeg tror ham absolutt når han sier at han i etterkant av deltakelsen i sagte realityprogram har jobbet hardt for å komme dit han er i dag. Men allikevel kan jeg ikke la være å tro at noen av de mulighetene han har fått nok også har kommet mer eller mindre som følge av at han har nettopp det navnet han har og var med i nettopp det TV-programmet han var med i.

Skyt meg hvis dere er uenige, men jeg synes dette i alle fall kvalifiserer til semihyklerisk og jeg kan ikke la være å tenke at Adil nok biter litt for hardt i hånda som en gang selv førte ham inn på hans vei. Hva med å ta flisen i sitt eget øye i betraktning før man begynner å hamre på bjelkene i andres?