Keep on rollin´

Et raskt youtube-søk kan avdekke at det allerede – ikke engang et år etter Adeles original ble sluppet – finnes coverversjoner av “Rolling In The Deep”. Ikke riktig få av dem heller. Coverartistene varierer i alt fra sofabloggere med “amazing voices” til mer kjente trubadurer, som Dave Cook, John Legend og – rosinen i pølsa – Linkin Park.

Min (åh, så ubetydelige) kommentar til dette er: Really? Hvorfor gidder de?

Javisst er sangen fengende. Den er til og med litt fin. Men den krever et visst sangtalent. Og allerede her kommer de fleste av covrerne til kort. Tsk tsk. De som dog faktisk presterer å komme seg vel og helskinnet gjennom sangen skal ha kred for nettopp det, men samtlige har fortsatt en del igjen før de når de adeliske høyder. Og da skjønner jeg ikke hvorfor de absolutt må tralle i vei. Dama som gjorde det først, gjorde det best. Utvilsomt. Kan man ikke bare la det stå med det? Tydeligvis ikke.

Jajaja – jeg vet at meningen med livet ikke er å være best, så hvis man mener at man blir lykkelig (for det er vel det som er meningen, eller hur?) av å synge nettopp “Rolling In The Deep”, så må man for all del værsågod gjøre det. Men please, hvis du ikke er superkvinnen Adele – spar det til dusjen. Please.