Nå får det være nok

Jeg tror virkelig at Dr. Phil virkelig tror at han er Oprah, jeg…

Og HVEM er DENNA karen?!?!?

Sam Worthington. Hallå! Robert Pattinson; step aside...

God frokost

I dag var jeg skikkelig fornøyd med dagens første måltid. Kanskje mest fordi jeg har funnet på det helt selv. Inspirasjon har jeg selvfølgelig fått fra andres matanekdoter, men akkurat denne kombinasjonen er min. :)

Ett lite beger med fruktyoghurt. En halv boks med Cottage Cheese. En neve (eller to) med solsikkefrø. Mmmhmmm.

Enjoy!

Eksperten…

Noe av det jeg kan best; å tråkke i salaten…

Nok en observasjon

Det er egentlig rart at denne potensielt stygge lille briten har blitt en av filmbransjens mest populære førsteelskere…

Hugh Grant. Duh...

Finnes det noen mer irriterende enn den karen her?

Ty Pennington. Programleder for Ekstrem Oppussing, med konstant munndiaré og en forkjærlighet for roperter.

Jeg har i alle fall etterhvert begynt å bli rimelig lei av den gnålinga hans. Såpass at det ble slitsomt å se på Ekstrem Oppussing – et program jeg egentlig liker pr. konsept. Ihvertfall fram til det ble en humanitær bevegelse i seg selv og skulle begynne å “heal the world – one family´s tragedy at a time”… Så derfor blir jeg ganske så irritert når jeg nå, ved første anledning – etter et laaaaangt opphold fra Ekstrem Oppussing -, sitter her og griner. Som tidligere nevnt har jeg jo i det siste hatt det litt lettere for å begynne å gråte enn det som har vært normalen for meg i tyve år, men det er fortsatt irriterende og litt flaut at også jeg biter på disse overdramatiske amerikanske klisjklisjéene. Med kvalme-Ty ved roret. Usj… “Da har du ihvertfall følelser,” sier mamma. Ok.

Tikk takk tikk takk

Jeg lurer på om den biologiske klokka mi har begynt å tikke så smått, jeg. Jeg tar meg til stadigheter i å leke med tanken på at jeg er gravid. Sitter og stryker meg selv litt på magen og later som at det ligger noe(n) inni der. Og jeg liker det! Her snakker vi om ei jente som har gått i alle år og så å si tenkt at hun ikke skal ha noen barn. Hjelp! I tillegg synes jeg at den dedikerte familiemannen Andy Garcia i When A Man Loves A Woman er noe av det mest sexy jeg har sett på film på lenge. Skumle tendenser, dette her. Jeg får skylde litt på at det er ferie og jeg har rett og slett så god til å tenke og så mye plass til tanker at også de utenkelige får plass inni hodet mitt. Eller no.

En observasjon

Det er bare her i Skandinavia at man spiser kaviar som et hverdagslig pålegg. De fleste utlendinger synes det er skikkelig ekkelt. Eller så er de jo av den oppfatning at det er en delikatesse. Uansett synes det i alle fall å herske en enighet om at det å spise kaviar på brødskiva er skikkelig rart og unaturlig. Jah…

Namnamnam...men bare ifølge oss skandinavere.

Hva synes du om kaviaren? Jeg synes den er best i kombinasjon med enten gouda eller majones. Og på frokostbordet SKAL den!

Jeg vet at det egentlig er ingen som bryr seg. Men det driter jeg i.

Å være opphengt i en person må man tross alt ha lov til. Min er – hvis du ikke allerede har fått det med deg – Christian Bale. Og nå har det nylig vært première litt her og der i USA på den nye gangsterfilmen Public Enemies, som har Johnny Depp og Christian Bale i de to mest sentrale rollene. Og etter å ha sett bilder fra den røde løperen på disse premièrene, så må jeg si at Bale har virkelig ikke sett så bra ut som han gjør nå, på lenge. Hurra! Karen hadde jo en liten knekk i fjor sommer (la oss ikke gå inn på det – det blir altfor traumatisk…), men nå er han heldigvis tilbake på topp. And gorgeous all the while! Han smiler til og med på noen av bildene.

Med regissør Michael Mann.

Stående foran og med ryggen til sin kone. Flink gutt. Hun vil vi se minst mulig av... Bitter? JEG?

Være med inn en tur? Need you ask?!?

Jeg lurer på om det kanskje er håret som gjør at han ser så ufattelig deilig ut...

Sukk…

Ja, jeg vet det. Dette er ikke sunt. Men jeg driter i det også, jeg. Helt til den dagen Bale selv står på døra mi og sier at det aldri kommer til å skje, så kommer jeg til å leve i håpet…;)

La oss avskaffe tvangsvitsene

Tvangsvitser. Dette er disse hvor man absolutt må gå bort til et kjempestygt plagg i butikken og si noe som: “Oi, se på denne her! Den var kjempefin!” Eller når man ser et stygt bilde av ei enda styggere og feit kjerring, og absolutt må lene seg over til sin smekre venninne og si noe som: “Men se, det er jo du, jo!” Og så ler en selv og selskapet labert. De er jo ikke særlig morsomme. Men man må liksom ytre dem fordet. Ergo tvangsvitser. Kanskje på tide å legge også slike ting døde.

Michael Jackson. R.I.P.