Well, fuck you too!

“You´re not very feminine, you know…” sier en lærer til meg. Og ja visst skal jeg gå med på at min bekledning rett og slett ikke alltid reflekterer mitt kjønn. Kanskje til og med det motsatte. Gjennomgangstema er vel at den som oftest er ganske så tilfeldig, avslappet og en fargerik kombinasjon av mønstre. Men når man tross alt svetter seg gjennom skoledagen, så er det vel helst funksjonalitet fremfor mote en tenker på…tenker jeg. Og jeg gidder rett og slett ikke bruke tid på å være forfengelig. Men jeg kan jo selvfølgelig hvis jeg vil. Sånn som i helger og sånn, når en ikke trenger å dasse seg sliten avgårde til skolen. Og så, når jeg da møter på ham en lørdags ettermiddag og er ganske pent antrukket – med en blomstrete og feminin halternecktopp, et sort asymmetrisk skjørt, hvite pumps med åpen tå og sminke og oppsatt hår – og fyren kun klarer å ytre: “That doesn´t help, you know…” – DA blir jeg skikkelig provosert! Hvem tror han at han er?!? Har han liksom bare bestemt seg for at jeg er et “lost cause” som for alltid kommer til å være ufeminin og karslig? Det at jeg går i sportstøy på skolen er det samme som at politimenn har på seg uniform… Selv om man jobber på Kiwi, så betyr ikke det at man går rundt i den gusjegrønne buksa på fritida si…eller…? Rass.

Mer melkenytt…

Som tidligere nevnt, så bruker jo Tine Melk blant andre Alexander Rybak (som jeg, FYI, har mistet litt sansen for, ettersom plata hans rett og slett var en ganske flau kavalkade av overproduserte låter…) som trekkplaster for å få solgt melka si. Men i min søken etter Wolverine-bilder til understående innlegg, så kom jeg over dette av denne fyren, som jeg nok heller ville ha kjøpt melk av. Vi får på dette bildet også meget godt illustrert håret, musklene og klørne jeg skrev om under…

Ulv, ulv…

Åkei. Da har jeg fått gjennomført dagens mål. Jeg har vært og sett “Wolverine” på kino. Har i grunn gledet meg lenge til den filmen. En hårete Hugh Jackman med bulende muskler og metallklør var jo tross alt kirsebæret i “X-Men”-filmene. Og nå er han tilbake – med enda mer hår, enda større muskler (GÅR DET AN?!?) og enda blankere klør. Og Jackman skuffet på ingen måte. Fyren er nais. Gjorde ihvertfall at jeg klarte å holde fokus gjennom de nærmere to timene. Men sånn ovenfor alt det andre, så er jeg litt ambi, altså. Det var et meget godt forsøk på å lage en knakende god Blockbuster – og mistforstå meg riktig; denne filmen kommer nok til å buste noen blocker -, men den falt altså litt igjennom. Hadde det ikke vært for at jeg var fan fra før av, så er det jammen meg ikke sikkert at jeg hadde klart å se forbi de overproduserte scenene, de innimellom ostete replikkene og de desperate forsøkene på å leke med klisjéer. Men jaja… Det er nå i det minste godt å endelig ha fått servert den mystiske Wolverines forhistorie. Og som sagt, Hugh er en fin kar. Så alt i alt; verdt billetten. Absolutt.

En rollefigur jeg identifiserer meg med:

 

Drew Barrymore som Josie Geller i "Never Been Kissed".

 

Hvorfor?

- nerd? Check.

- irriterer seg over folks grammatiske feil? Check.

- ukul særing på skolen? Check.

- har det mer i hodet enn i beina? Check.

- ingen naturlig skjønnhet, men kan hvis hun vil? Check.

- evne til å mikse litt for mange farger og stiler i samme antrekk? Check.

- forelska i lærer´n? Check. Check. Check.

- kan bli fryktelig gira på grensen til irriterende på fest? Check.

- venter fortsatt på den store kjærligheten? Check.

Så da er det i grunn bare en inntreden av Michael Vartan som mangler fra den lista, så er den komplett… :)

Mitt mål for dagen

 

Grrrrr...

No milk today

- the company was gay…

De fleste av oss har vel fått med oss de festlige reklamene til Tine Melk, hvor folk driver og tryner. De har jo ikke fått i seg nok melk, stakkars mennesker! Og i bakgrunnen surrer 60-tallslåten med den artige teksten: “No milk today” av Herman´s Hermits. Og Tine har nå altså adoptert denne trudelutten så til de grader. Fire norske artister har blitt bedt om å lage sin egen versjon av sangen. Vi har Ingrid Olava – ikke så verst. Vi har Ben Lorentzen (hvem, sa du? -jeg også) – med en norsk oversettelse. Vi har The Black Sheeps – tja. Og til sist har vi – og med denne, grunnen til min interesse – Alexander Rybak. JEG liker jo denne versjonen veldig godt, men siden jeg er erklært upartisk når det kommer til denne fyren, så får dere avgjøre selv.

Synes du denne sangen var så fantastisk at du bare må ha den selv, kan du laste den ned HELT GRATIS på nomilktoday.no. Det har jeg gjort. Der finner du for øvrig også de andre versjonene av sangen.

Til orientering: i denne reklamediilen som er inngått med Tine inngår det at Rybak (og de andre artistene også da…) kommer til å pryde melkekartongene i sommer.

Got milk, anyone?

Latskap

Jeg har maskara på hodeputa mi.

En e-post som gjorde dagen min:

Flott Hanne,

veldig bra oversettelse – du løftet saken!

 

mvh

Geir

 

(Bakgrunnsinformasjon: Geir er redaktør for tidsskriftet Film & Kino, som jeg gjør freelanceoppdrag for. Blant annet kan det være å oversette artikler fra svensk, dansk og engelsk. Dette er ofte en utakknemlig oppgave (den er ihvertfall ukreditert), den er jaggu meg ikke alltid lett, men allikevel er den svært viktig. Hvem vil vel lese en artikkel på svorsk eller dårlig norsk? Og denne gangen hadde jeg visstnok vært veldig flink. :) Er det ikke rart hvordan man faktisk kan glemme hvor godt det kan gjøre og hvor viktig det er å få et enn så lite kompliment? Det hadde ihvertfall jeg gjort. Men dette gjorde dagen, - ja, faktisk – hele uka mi.)

En annen tendens…

Nesten alle overskriftene i denne bloggen slutter med “prikk prikk prikk”…

En kjennsgjerning…

Jeg drikker for mye brus. Pepsi Max, for å være helt nøyaktig. Uten sukker – yey -, men min søster mener jeg kommer til å få kreft. Jeg gruer meg til den dagen hun får rett. Kanskje jeg skal begynne å lytte til min venninne Idas gode råd: “Heller tjukk enn død”. Eventuelt finnes det jo også vann i springen. Og det er til og med gratis. Men fryktelig smakløst da…

Hmmm….nå tenker jeg fælt.