Oskar er MESTEREN

…utrolig, men sant. Han klarte ihvertfall å skjønne at denne mannen:

er mer kjent som denne mannen:

Mon tro om Marilyn Manson kanskje ikke har vært så dum i sitt valg av image – til tross for all kritikken han mottar? Han er jo ikke direkte billedskjønn uten sminke heller. Heller være stygg med overlegg, enn å ikke kunne noe for det… Ikke sant?

NB!

Jeg følger opp et tidligere blogginnlegg med å si: IKKE undervurder eller forhåndsdøm “Valentine´s Day”. Filmen er litt som en amerikanisert (ikke på den ekle, klissete måten…) LoveActually, og KJEMPEmorsom!!! Go see!!!

Divine Intervention

I dag observerte jeg en nonne som forsøkte å snakke seg ut av en parkeringsbot. Artig…

10 poeng og heder og ære til den som klarer å gjette hvem dette er:

Trikkesnikksnakk

Jeg skjønner meg ikke på folk som sitter og har lange telefonsamtaler på trikk, t-bane, etc. Én ting er nå det at de er fryktelig irriterende og tydeligvis ikke viser noe hensyn til sine medpassasjerer. Men en annen ting – som kanskje er det som forundrer meg mest – er det at de faktisk i løpet av disse samtalene faktisk sitter og utleverer ganske mye om seg selv. Til TOTALT FREMMEDE!!! (Disse “totalt fremmede” er altså de tidligere nevnte medpassasjerene…om du ikke skulle ha skjønt det.) Jeg har mang en gang fått med seg alle detaljer i Ola Nordmanns fylleangst eller en utfyllende depresjonsmonolog. Og selv om jeg er fullstendig uinteressert, så blir jeg jo sittende og høre etter. Rimeligvis sjokkert blir jeg også. For vil du at x antall fremmede skal få vite akkurat DET om deg? Is this the time and place? Really???

Jaja

Jeg vet ikke hva det sier om meg om min eventuelle sinnstilstand for tiden, men jeg har plutselig følt et hat mot visse mennesker i det siste. Ja, faktisk – det siste døgnet… De heldige utvalgte er Marit Larsen og Bjarne Brøndbo. Snakk om å være irriterende.

Hvem ville du valgt?

En annen tankespinnersk trend i min krets er spørsmålet om hvis man ikke skulle se ut som seg selv, hvem ville man sett ut som da? Og tross sakens hypotetisitet, så vet alle som noensinne har hatt en eller annen form for utseendemessig kompleks, hvor viktig det er å velge riktig. Derfor hadde jeg etter mange års vurderinger til slutt kommet fram til at det var likesågreit å svare Moskva-Marit. Inntil nå. Etter å ha satt meg mer inn i “Gossip Girl” er svaret soleklart. Blake Lively må jo virkelig være verdens fagreste skapning (sett bort fra James Camerons (også tankespinnede) Na´avier, selvsagt…), så derfor ville jeg sett ut som henne. Og dette er jo så klart KUN gitt at jeg ikke kunne sett ut som meg selv. For JEG ER jo PERFEKT!!! ;)

Hanne = lykkelig

I går kveld var jeg på konsert. Brett Anderson. Det er et av de beste valgene jeg har gjort. Han spilte perfekt musikk. I alle fall for meg. Så det var liksom som om ting falt litt på plass. For å bruke en utbrukt klisjé: The world made a little more sense. Jeg tror jeg skal lete lenge og vel i min (under-)bevissthet før jeg klarer å finne fram til musikk som har påvirket meg så mye og truffet meg så sinnsykt rett i hjertet og margen. Jeg elsker det.

En students observasjoner

Hele verden, hele tilværelsen er en eneste stor diskurs…

OG: markeringstusjen er ergonomisk inklinert.

Du ser hvorfor…

På fredag ga jeg etter for min integritets lille djevel, og gikk til innkjøp av bladet D! Je!!! Dette førte til at jeg ble sittende å stirre på dette bildet (se ned) under hele gårsdagens frokost. Ikke fordi jeg hadde veldig lyst (det er jo tross alt snakk om selvpining), men fordi jeg rett og slett ikke klarte å slutte å glo…